Har du sett de gamle russiske rubelsedlene p? Pomormuseet i Vard?? Bare et utvalg er utstilt, og historien om hvordan pengesedlene havnet i byen er spennende. Den f?rer oss til den norske kolonien i Vaidaguba p? Murmankysten, og til ?rene like etter revolusjonen i Russland.

Blant de nordmennene som slo seg ned i Vaidaguba p? Fiskerhalv?ya, var Leonard og Emilie Jonasine Pihlfeldt. De reiste dit fra Vads? med sine fem barn midt p? 1880-tallet. Leonard slo seg opp som handelsmann. Familien hadde n?re b?nd ogs? til Vard?. Datteren Laura var gift med kj?pmann Axel Jacobsen i Strandgata, og en tid bodde hennes lilles?ster, Florense, ogs? hos dem.

Den gangen, f?r verdenskrigen, var Herman Hansen ogs? bosatt i Vard?, der han var bankkasserer og fullmektig ved dampskipsekspedisjonen. I 1920 var han flyttet til Troms? og var kontorsjef ved Norges Banks avdeling der. Samme ?r fikk han et fortvilet brev fra et Russland der borgerkrigen herjet. Brevet, som er skrevet p? russisk og levert med kurér, innledes med ??rede Herman Nikolajevitsj, unnskyld min uforsiktighet med ? skrive til Dem?. Brevskriveren var enkefru Pihlfeldt i Vaidaguba. Hun hadde v?rt gift med handelsmannen Teodor (Feodor) Pihlfeldt, og n? satt hun igjen med flere umyndige barn.
I brevet viser hun til en pakke med forskjellige saker som oppbevares i banken. Det m? v?re rublene som n? er p? museet det er snakk om. Det er snakk om et betydelig bel?p, 23 900 rubler, for ? v?re helt n?yaktig. ?rendet hennes n? var ikke pengene, men en n?kkel som ogs? var deponert i banken. Hun hadde mistet sin egen n?kkel til den avd?de mannens pengeskap hjemme i Vaidaguba.

Pengene var ikke mye til nytte for henne der, for det var n?d og matmangel i Russland. Men brevet avsluttes med f?lgende b?nn:

Men hun s? neppe Vard? igjen noen gang, og pengene ble aldri hentet. I 1932 ble alle pengesedler fra tsartiden erkl?rt verdil?se. Samme ?r ble rubelsedlene fra Vaidaguba overf?rt til bankavdelingen i Vard?, som i 1946 sendte dem videre til hovedsetet i Oslo. I forbindelse med at Vard? skulle feire 200 ?r som by i 1989, kom de hit igjen.

Vi vet ikke hva som ble enkefru Pihlfeldts skjebne. Verken hun eller barna gjorde noen gang krav p? pengene. Familien hadde v?rt meget velst?ende f?r revolusjonen, og sedlene som ble berget over grensen fra Vaidaguba, hadde utgjort en betydelig formue. F?r F?rste verdenskrig tjente en fagl?rt metallarbeider i St. Petersburg noe i n?rheten av 300 rubler i ?ret, og en ufagl?rt arbeider under 200. De 23 900 rublene tilsvarer alts? atskillige millioner kroner etter dagens pengeverdi.